AI Digital Kaldkrig

Vi går inn i en ny verdensorden preget av økt nasjonalisme og geopolitisk konkurranse – AI digital kaldkrig. Selv om land ikke vil endre alle de globale økonomiske systemene fra de siste tre tiårene, vil kritiske sektorer bli frakoblet i en prosess kalt «re-globalisering.»

Teknologiøkosystemet vil bli delt i to sfærer, styrt av USA og Kina. Andre land må velge hvilken sfære de vil tilhøre, og presse USA og Kina til å overgå hverandre for teknologisk dominans. Dette fører til en økonomisk konkurranse kjent som «AI digital kaldkrig.»

Den digitale kaldkrigen vil være en økonomisk krig, der teknologiske nyvinninger bestemmer geopolitisk makt. Kunstig intelligens (AI) vil være avgjørende, med sin evne til å transformere samfunnet. AI bruker informasjon, og de mest kraftfulle applikasjonene vil dukke opp i både offentlig og privat sektor. For å lede an må den demokratiske verden prioritere samarbeid og transformasjon over konkurranse og disrupsjon.

En ny æra av demokratisk koordinering i AI digital kaldkrig

Globaliseringens kompleksitet

Påstander om at «globaliseringen er død» er misforstått. Systemet vi går mot er mer komplisert enn en tilbakevending av global samtrafikk. Handelen omdirigeres i stedet for å stenge ned, og visse sektorer vil vende seg mot lokaliserte forsyningskjeder.

Kinas teknologiske ambisjoner

Denne trenden startet med Xi Jinpings Made in China-plan fra 2015, om prioriterte nasjonal motstandskraft over markedseffektivitet. Kina marsjerer mot målet om 70% selvforsyning av kritisk teknologi innen 2025. USA har svart med egne tiltak for å beholde teknologisk overlegenhet, og vi går mot en bipolar høyteknologisk fremtid.

AI som nøkkelteknologi

AI vil være den mest avgjørende teknologien i denne globale konkurransen, med to økosystemer: ett som støtter demokrati og personvern, og ett som støtter statlig kontroll. For å sikre en fremtid som premierer åpenhet, må demokratiske nasjoner være markedsledende innen AI og fremme internasjonalt samarbeid.

Behovet for samarbeid

Tidligere kunne USA innovere isolert og spre teknologier globalt. AI krever imidlertid samarbeid på tvers av interessenter. USA, eller et hvilket som helst land, som jobber isolert, vil ikke maksimere potensialet i AI. Vi må låse opp verdens kapasitet for å løse våre vanskeligste problemer.

Viktigheten av data

Sammen med databehandlingsfunksjoner er kraften til AI basert på mengden aggregerte data som mates til den. Dette betyr at USA, eller et hvilket som helst land, som jobber isolert med begrensede datastrømmer, ikke vil maksimere potensialet i teknologien sin – og likevel doblet datalokaliseringspolitikken over hele verden fra 2017 til 2021, noe som ytterligere hindrer grenseoverskridende samarbeid. Summen av menneskelig kunnskap og evner er ikke silobasert i noe land eller kultur. Selv Wikipedias kunnskapsbase er bare 11% på engelsk. For at AI skal trives i sin evne til å hjelpe oss med å løse våre vanskeligste problemer, må vi låse opp verdens kapasitet – fra franske atomforskere til koreanske filosofer, fra indiske forskere til kenyanske kunstnere, og faktisk til kinesiske forskere som velger å forlate Kina og jobbe og bo i Vesten.

Store investeringer nødvendig

Investeringer i sektoren er så store at få nasjonale markeder kan lykkes alene. Storbritannias AI-plan og 1 milliard GBP halvlederinvestering blekner i forhold til USAs 280 milliarder dollar og EUs 43 milliarder EUR-chipspakker – og selv disse pakkene er begrenset i forhold til omfanget av investeringen som kreves for å utvikle disse teknologiene fullt ut. Riktignok er det få investorer globalt som kan støtte innsamlingsrunder for startups som den ett år gamle Inflection AIs runde på 1,3 milliarder dollar. En usammenhengende tilnærming med ulike regelverk vil skade evnen til å konkurrere mot kinesiske AI-systemer.

Kinas digitale dominans

I sentrum av alt dette vil en usammenhengende tilnærming med ulike lappetepper av regelverk over hele Vesten skade enhver evne til å konkurrere og vinne mot kinesiske AI-systemer. Det er ikke bare en funksjon av befolkningen, men en funksjon av datapunkter. Det kinesiske samfunnet, med en befolkning mer enn fire ganger større enn USAs, har blitt så digitalisert med data fritt delt mellom regjeringen og innenlandske teknologimestere. Snart kan modellene deres, som i stor grad er basert på amerikansk og utenlandsk forskning, hoppe bukk over evnene til de i Vesten.

Trusselen fra Kina

Kina har potensial til å utvikle en omfattende AI-modell som utkonkurrerer demokratiske nasjoner hvis det ikke er internasjonal koordinering. USA risikerer å miste sin kant hvis den ikke samler seg rundt en enhetlig strategi med andre demokratiske nasjoner.

AI som kritisk infrastruktur

AI blir en stadig mer kritisk del av global infrastruktur. Vesten må handle raskt og enhetlig for å sikre at teknologien forblir åpen og demokratisk kontrollert. USA må samarbeide med allierte land ved å vedta datadelingspolitikk og oppmuntre til samskaping av teknologiske innovasjoner. Mye kan hentes fra European Data Governance Act godkjent av EU i 2022, som letter datadeling på tvers av medlemsland for å maksimere fordelene for innbyggerne og virksomhetene.

Konsekvensene av manglende koordinering

Unnlatelse av å korrigere kursen vil begrense virkningen av AI. For modeller som takler klimaendringer, er silodata en dødsdom. Medisinske data og innovasjoner er ikke begrenset til ett land. Koordinering mellom demokratiske nasjoner vil styrke hvert land og heve Vesten som en blokk for å lede innen AI.

Ansvarlig innovasjon for AI-transformasjon i AI digital kaldkrig

Samarbeid med statlige institusjoner

For å bli markedsledere må vestlige selskaper samarbeide med statlige institusjoner og det sivile samfunn. AI vil transformere bransjer og samfunnet, men ekte endring krever samarbeid med storsamfunnet.

AI’s transformative potensial

AI har potensial til å utjevne tilgang til informasjon og innsikt. I klasserommet kan AI gi individuell oppmerksomhet til studenter. På arbeidsplassen kan AI frigjøre arbeidere fra monotone oppgaver. AI kan også oppdage sykdommer tidlig og forutsi klimaendringer. I forsvar kan AI øke avskrekkingen mot aggresjon. Men AI gir også betydelige risikoer.

Risikoer for demokratiske systemer

AI destabiliserer demokratiske systemer og gir nye veier for desinformasjon. Autoritære systemer kan bruke AI til å redusere kriminalitet og forbedre helsetjenester, noe som utfordrer demokratiets verdi.

Veiskille for AI

Vi står ved et veiskille. AI kan enten automatisere og erstatte menneskelig arbeid eller hjelpe oss med å bli mer produktive og balanserte. AI-revolusjonen krever samarbeid på tvers av interessenter.

Ansvarlig innovasjon og samarbeid

Selskaper som omfavner ansvarlig innovasjon og samarbeider med offentlig sektor vil lykkes. AI påvirker alle sektorer, og bredt samarbeid er nødvendig for bærekraftig transformasjon. Selskaper må forfølge ansvarlig innovasjon og jobbe utenfor teknologiske siloer.

Lederskap i AI digital kaldkrig

For å vinne den digitale kaldkrigen må USA og allierte være ledende innen AI. De må prioritere internasjonalt samarbeid og ansvarlig innovasjon for å frigjøre menneskelig potensial.

Kilder:

Harvard Business Review

Hemant Taneja er administrerende direktør og administrerende direktør i det globale VC-firmaet General Catalyst, støttespillere for legendariske selskaper som Stripe, Snap, Samsara, Airbnb, Kayak og Gusto. Hemant er også en bestselgende forfatter og talsmann for ansvarlig innovasjon, med sin siste bok Intended Consequences som ble kåret til en Forbes Top Ten Tech Book of 2022.

Fareed Zakaria er programleder for Fareed Zakaria GPS på CNN og spaltist for The Washington Post. Han er forfatter av fire New York Times bestselgende bøker, Ten Lessons for a Post-Pandemic World (2020), In Defense of a Liberal Education (2015), The Post-American World (2008) og The Future of Freedom (2003).