3 sikkerhetsstrategier som vil øke ansattes produktivitet
Sikkerhet og produktivitet er to viktige satsingsområder for enhver bedriftsleder. Med dagens trender innen cybersikkerhet og eksternt arbeid, ønsker bedrifter å gi tilgang til funksjoner som den digitale arbeidsstyrken trenger, med minimal innvirkning på opplevelsen og minimal risiko.
I søken etter en god balanse mellom datasikkerhet og produktivitet, er bevissthetstrening om cybersikkerhet nok? Noen synes til og med det er en utfordring.
my biggest challenge is to provideing cyber training & awareness. – VP, large finance company
Men hva om vi så på å investere i teknologier som adresserer sikkerhet og driftseffektivitet samtidig? I en nylig undersøkelse av 300+ teknologiledere rangerte respondentene cybersikkerhet som topp prioritet for IT-utgifter i 2022.
What is your top IT priorities this quarter. Business continuity & recovery plan. Data anlytics & business intelligence
Her er tre strategier som kan hjelpe bedrifter med å frigjøre kraften i produktivitet uten å påvirke risikotoleransen:
Automatisering
Automatisering av systemer og applikasjoner er måten å holde tritt med arbeidsstyrkens aktivering i en hybrid infrastruktur. Det kan eliminere repeterende oppgaver og effektivisere den daglige driften. For eksempel kan automatiserte sårbarhetsskanningsverktøy håndtere potensielle risikoer som naturlig oppstår når du bruker operativsystemer og tredjepartsapplikasjoner.
Kontinuerlig overvåking
Policyer for ekstern tilgang kan lett være et av områdene der sikkerhetstiltak kan påvirke produktiviteten negativt. I dagens eksterne arbeidstrender er dette ikke et alternativ. Med kontinuerlig overvåking på plass, kan analyse av sikkerhet og brukeratferd bidra til å vurdere potensielle risikoer og aktivere en respons når det er nødvendig.
Identitetsfokusert beskyttelse
Mennesker representerer det viktigste sårbarhetspunktet i enhver organisasjon. Å utdanne brukere til å være oppmerksomme på trusler og forbedre passord er en no-brainer, men å stole på konsekvent anvendelse av beste praksis alene er et tapende forslag. Implementering av identitetsfokusert sikkerhet er nøkkelen til å unngå tap av data og beskytte brukertilgang. Den lavthengende frukten i denne avdelingen er multifaktorautentisering.
Disse strategiene samler tre nøkkelelementer i enhver organisasjon: teknologi (automatisering), prosesser (kontinuerlig overvåking) og mennesker (identitetssikkerhet). Sluttmålet? Å motivere beslutningstakere til å ta en proaktiv tilnærming til å bruke teknologier som vil modernisere driften og forbedre folks arbeidserfaring.
Hvis du likte dette innlegget og det fikk deg til å tenke på planlegging av IT-utgifter, kan du ta en titt på denne smarte sjekklisten.
Cyber sikkerhet er et viktig tema for alle virksomheter som håndterer sensitiv informasjon, personopplysninger, betalingstransaksjoner eller andre data som kan være utsatt for angrep fra hackere, virus, ransomware eller andre trusler. I tillegg til å beskytte seg mot potensielle skader, tap eller erstatningskrav, må virksomheter også overholde lover og regler som gjelder for cyber sikkerhet i Norge og i EU. Disse inkluderer blant annet personvernforordningen (GDPR), ekomloven, sikkerhetsloven og sektor-spesifikke regelverk.
I denne bloggserien vil vi presentere noen anbefalte cyber sikkerhetstiltak for virksomheter som er opptatt av å overholde lover og regler, samt høy cyber beskyttelse, med de mest moderne og effektive løsninger. Alt levert fra absec.no, en ledende leverandør av cyber sikkerhetstjenester i Norge.
Del 1: Risikovurdering og policy
Det første steget i å etablere en god cyber sikkerhet er å gjennomføre en risikovurdering av virksomhetens systemer, data og prosesser. En risikovurdering er en systematisk analyse av hvilke trusler som kan påvirke virksomheten, hvor sannsynlig de er, hva konsekvensene kan være og hvordan de kan forebygges eller reduseres. En risikovurdering bør ta hensyn til både interne og eksterne faktorer, samt juridiske og regulatoriske krav.
En risikovurdering vil gi et grunnlag for å utforme en policy for cyber sikkerhet, som er et sett med retningslinjer og regler som definerer hvordan virksomheten skal håndtere cyber sikkerhet på alle nivåer. En policy bør inneholde blant annet:
Mål og prinsipper for cyber sikkerhet
Roller og ansvar for cyber sikkerhet
Krav til systemer, data og nettverk
Krav til opplæring og bevissthet
Krav til overvåking og rapportering
Krav til beredskap og respons
En policy for cyber sikkerhet bør være tydelig kommunisert til alle ansatte og relevante parter, samt oppdatert jevnlig i henhold til endringer i risiko eller regelverk.
Absec.no kan hjelpe deg med å utføre en profesjonell risikovurdering og utvikle en skreddersydd policy for cyber sikkerhet som passer din virksomhets behov og mål. Vi har lang erfaring og kompetanse innen cyber sikkerhet, samt inngående kjennskap til lover og regler som gjelder i Norge og i EU. Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan bistå deg med å styrke din cyber sikkerhet.
I et vannhullangrep må trusselaktører vanligvis følge en rekke trinn. Først må de undersøke målet og sørge for at de vet hvilken type nettsted det potensielle offeret besøker. Deretter prøver de å infisere den med ondsinnet kode slik at når offeret besøker den. Så utnytter nettstedet en sårbarhet i nettleseren eller overbeviser dem om å laste ned en fil som kompromitterer brukerenheten.
Vannhullangrep: Hva er det?
Denne typen angrep er designet for å være målrettet mot ansatte i en bestemt bransje eller brukergruppe og som bruker regelmessig de nettstedene som de besøker. Dette for å lokke dem inn i en felle som gir tilgang til selskapets bedriftsnettverk. Datatyveri, økonomisk tap og omdømmeskade er ofte de viktigste konsekvensene av vannhullangrep.
Selv om disse truslene ligner på forsyningskjedeangrep på nært hold, er de ikke helt like. I begge tilfeller kompromitterer hackere en tredjepartstjeneste for å infisere andre systemer. Forsyningskjedeangrep kompromitterer imidlertid vanligvis et produkt som er kjøpt, eller en tjeneste som brukes av målet, mens et vannhullangrep infiserer nøytrale nettsteder. I motsetning til dette distribuerer et forsyningskjedeangrep skadelig programvare gjennom det «svakeste» leddet i en organisasjons nettverk, for eksempel en leverandør, leverandør eller partner.
Tre nylige eksempler på vannhullangrep:
1. Nitrokod og falske Google Translate for skrivebordet
I slutten av juli 2022 ble det oppdaget en malware-kampanje for cryptocurrency mining som infiserte enheter i 11 land. Trusselaktøren var en programvareutvikler kalt Nitrokod som tilbyr gratisversjoner av populære programmer som ikke har en offisiell desktopversjon. Dens etterligning av oversettelsesverktøyet, opprettet ved hjelp av de offisielle Google Translate-nettsidene og et Chromium-basert rammeverk. Disse var det mest populære tilbudet og var tilgjengelig på freeware-nettsteder, samt høyt rangert i søkeresultatene for «Google Translate desktop download».
Dessverre ble applikasjonene trojanisert, og når programvaren ble installert på enheten, var infeksjonsprosessen sovende i flere uker for å sikre at den forble ubemerket. Etter det sovende intervallet så sparket skadelig programvare inn og ofrene ville motta en oppdatert fil som ville laste en serie på fire droppere på enheten i løpet av noen dager. Den siste dropperen ville distribuere den Monero-sentriske XMRig-kryptomineren og utføre den. Mens dette skjedde, fortsatte Google Translate å fungere skikkelig, og ingen sikkerhetsanalyser hevet røde flagg. Denne taktikken har gjort det mulig for kampanjen å operere vellykket under radaren i årevis.
2. SolarMarker skadelig programvare
I september 2022 kompromitterte SolarMarker-gruppen et sårbart nettsted drevet av WordPress for å lokke ofrene til å laste ned falske Chrome-nettleseroppdateringer. Denne kampanjen var rettet mot en global skatterådgivningsorganisasjon med tilstedeværelse i USA, Canada, Storbritannia og Europa. I dette tilfellet var offeret en bedriftsansatt som søkte etter medisinsk utstyr fra en bestemt navngitt produsent på Google. Når den ansatte fikk tilgang til det kompromitterte nettstedet, ble han bedt om å laste ned en oppdatering til Chrome-nettleseren. Den ansatte lastet deretter ned og henrettet SolarMarker, som var forkledd som en falsk oppdatering. Den falske oppdateringen var basert på nettleseren offeret brukte da han fikk tilgang til det infiserte nettstedet. Så hvis brukeren hadde brukt en annen nettleser, ville den ha etterlignet Firefox eller Edge.
3. SocGholish malware på amerikanske nyhetsnettsteder
I november 2022 kompromitterte en kriminell gruppe et innholdsleverandørselskap som tilbyr videoinnhold og reklame til store amerikanske medier for å distribuere skadelig programvare på nettstedene sine. I løpet av denne kampanjen ble 250 nasjonale og regionale avisnettportaler i landet målrettet. Skadelig programvare, kalt SocGholish og først sett i 2018. Disse ble injisert i en godartet JavaScript-fil som lastet på medienettstedene og overbeviste besøkende om å laste ned en falsk nettleseroppdatering. Som i forrige tilfelle tok skadelig programvare form av nettleseren som ble brukt av brukeren. Når angriperne fikk første tilgang til nettverkene, kan dette brukes som en vei for å distribuere ransomware, som er en taktikk vi har sett tidligere.
Endepunktbeskyttelse: kritisk forsvar mot et vannhullangrep
Vannhullangrep har en høy suksessrate, da de kompromitterer legitime og pålitelige nettsteder for brukere, slik at selv de mest informerte og forsiktige ansatte kan falle i fellen. Dette er grunnen til at en endepunktbeskyttelsesløsning er nødvendig, som gir kontinuerlig overvåking og forhindrer utførelse av ukjente prosesser.. Imidlertid, med tanke på at når de står overfor et slikt angrep, kan applikasjoner passere som legitime. Teknologien som brukes til å forsvare seg mot den, må beskytte brukere mot avanserte trusler, avanserte vedvarende trusler (ATP), zero day malware og ransomware, samt andre sofistikerte trusler. Bruk av AI og automatisering er gunstig når det gjelder å utføre forebygging, deteksjon, inneslutning og responshandlinger. I tillegg er atferdsanalyse ideell for å oppdage om det er ondsinnede aktører i nettverket. Summen av disse funksjonene bidrar til å oppnå omfattende sikkerhet, som er i stand til å avverge et vannhullangrep.
Det er viktig å ta i bruk en nulltillits-tilnærming, ideelt sett med administrerte tjenester som vi finner i Feature Brief – WatchGuard Zero-Trust Application Service som er i stand til å klassifisere 100% av applikasjonene som skadelig programvare eller pålitelige applikasjoner, og overvåke aktiviteten til alle typer applikasjoner på endepunktet. En nulltillits-tilnærming kan forhindre sofistikerte trusselutførelser, for eksempel forsyningskjedeangrep og vannhullangrep. Ved å observere uregelmessig oppførsel av tilsynelatende legitim programvare og omklassifisere applikasjoner så snart de utfører aktiviteter som vanligvis brukes av trusselaktører. Det er ingen tvil om at nettkriminelle bruker taktikker som blir stadig mer komplekse og vanskelige å oppdage. Med riktig beskyttelse, ved å ta i bruk en AI- og nulltillitstilnærming, er det mulig å håndtere dem og holde bedriftsnettverk sikre.
Interessert i å lære mer om hvordan WatchGuard Endpoint Security hjelper deg med å unngå angrep som dette? Besøk vår hjemmeside og finn all informasjon.
Zero-trust nettverksarkitektur (ZTNA) gir en helhetlig visning av forretnings-cybersikkerhet som sikrer programmene og miljøet ditt når du får tilgang til av en bruker, enhet eller plassering. En omfattende null-trust-modell lar deg redusere, oppdage og svare på trusler.
Å ta i bruk ZTNA gir betydelige fordeler for bedrifter. Det støtter rask skyadopsjon og brukersikkerhet, noe som er avgjørende ettersom etterspørselen etter ekstern tilgang vokser. Det forbedrer nettverkssynligheten, noe som bidrar til å bekjempe cyberangrep. Og det reduserer administrasjonskostnadene ved å gi sentralisert sikkerhet.
Zero Trust fremmer mistillit til enhver tilkobling, som omfatter forbindelser innenfor selskapets omkrets og eksterne. For eksempel et offentlig Wi-Fi-nettverk eller eksterne tilkoblinger av brukere som jobber hjemmefra.
For at «zero-trust» skal eksistere i en organisasjon, må administratorer konfigurere Wi-Fi-tilkoblinger med ekstremt restriktive tilgangstillatelser basert på brukerens identitet, enheten og konteksten (både i og utenfor selskapets perimeternettverk). ZTNA lar sikkerhetsansvarlige kontrollere privilegert nettverkstilgang og datatrafikk på Wi-Fi-tilkoblinger basert på disse tre variablene.
Implementere Zero Trust
Du kan implementere en nettverksarkitektur uten klarering i organisasjoner på fire måter:
AP Isolasjon, som forhindrer at forskjellige trådløse tilkoblinger kommuniserer med hverandre. Denne funksjonen legger til et sikkerhetsnivå som begrenser angrep og trusler mellom tilkoblede enheter.
Individuelt VLAN for hver bruker eller enhet. Brukere tilordnes dynamisk VLAN-nettverket sitt når de godkjenner i Wi-Fi-nettverket. Dermed kan enhver bruker eller enhet bare få tilgang til ressursene IT-avdelingen tillater når du kobler til nettverket.
Individuelle VPN-er. Hver bruker eller enhet har sin VPN installert for sin begrensede perimeter, bare har tilgang til tillatelsene som er angitt av IT-avdelingen.
Godkjenning med flere faktorer (MFA). Generelt, for å få tilgang til ethvert Wi-Fi-nettverk, velger brukerne nettverkstilkoblingen de vil koble til og skriver inn et passord. For å implementere noen av løsningene ovenfor på riktig måte, må MFA være pålagt å knytte seg til nettverkstilkoblingen, inkludert et passord knyttet til hvert brukernavn eller enhet og tilleggsfaktorer for autentisering, for eksempel en push-varsling eller engangspassord (OTP).
Prinsippet «Aldri stol på, alltid bekreft» prinsippet som er adoptert av Zero-Trust, er et trygg metode for organisasjoner og bør strekke seg til hvert element i forretningsøkosystemet. Investering i løsninger som Wi-Fi tilgangspunkter, bidrar til å holde selskaper sikre og dra nytte av det ZTNA tilbyr.
Siste kommentarer